Jeg har i dag hatt en lengre samtale med fast legen vår. Men er vel egentlig ikke blitt noe klokere av den grunn. Det eneste jeg fikk ut av samtalen var en del informasjon om diverse rusmiddeltester, og hva disse kan påvise. Legen støtter også mitt resonnement om å samarbeide med barnevernet, men vi er uenig i hvor langt man skal samarbeide.
Jeg sitter igjen med en følelse at legen ikke helt vil forstå hvorfor vi er så opptatt av å bevise vår uskyld. Riktig nok sier han at det er en alvorlig sak, men han sier også at vi bør samarbeide med barnevernet hele veien, om dette så betyr at man setter inn tiltak som barnehageplass og lignende. Rent tøv, spør du meg.. Barnevernet har en oppgave når de kommer hjem til oss. Og det er å finne ut om kilden lyver, eller om det er grunn til å tro at vi er alkoholikere.
Jeg mener også at man burde ha en klar rett til å engasjere seg sterkt for å bevise sin uskyld, og at man helt klart burde kunne forvente at barnevernet i slike saker foretok en viss form for etterforskning, også rundt de påstandene som den beskyttede kilden kommer med..
Jeg forstår selvfølgelig at barnevernet må undersøke saker som kommer inn. Men jeg krever at barnevernet sørger for en rask oppklaring av saken ved å finne ut om det er hold i meldingen. Og når de har gjort jobben sin må vi kunne kreve at barnevernet sørger for å henlegge saken umiddelbart med et vedtak som sier at det overhode ikke er grunnlag for å si at vi er alkoholikere eller trenger avrusing.
Legen vår har selv sagt at han ikke ønsker barnevernet på sin dør, så jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor han da ikke forstår at vi ønsker å bevise vår uskyld. Hva hvis legen vår plutselig en dag ble beskyldt for missbruk av sine pasienter.. Og bare han viste at anklagene var falske, da regner jeg med at han hadde tatt i bruk alle sine resurser for å bevise sin uskyld.
Jeg tror ikke det finnes et eneste menneske som ikke ville forsøke å tilbakevise falske anklager som får store konsekvenser for en selv og familien.
Når dette er sagt, så vet vi at barnevernet selv springer til advokater og media når de føler seg urettferdig behandlet. Det er flere saksbehandlere i barnevernet som har sluttet i sine jobber fordi de har blitt utsatt for personlige påkjenninger, som følge av anklager.
Så hvorfor i all verden skal da ikke jeg og min kone få lov til bevise vår uskyld. Hvor er logikken.. Skal vi godta de svært grove beskyldningene barnevernets kilde har kommet med, og den dårlige etterforskningen barnevernet foretar seg. Eller skal vi politianmelde den anonyme kilden for falske anklager, og på denne måten tvinge frem identiteten og en bedre form for etterforskning. Dette skal vi finne ut i samarbeid med vår advokat, men den samtalen tar vi i morgen.
Legens råd:
Legen anbefaler ikke å ta tester for alkohol og andre rusmidler. Han sier at slike tester kan bli oppfattet som overdrevet fra vår side, og dermed virke mot sin hensikt. Han sier også at testene kan slå ut feil, og at de sikre testene er svært kostbar.
