Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!
Arnulf Øverland
Noe av det verste som kunne skje familien vår har skjedd. En bitter person har meldt min kone og meg til barnevernet for overgrep mot våre egne barn… Her kommer jeg til å skrive dagbok om det som skjer videre i saken.
Da jeg først traff min kone, var jeg ikke klar over hvilke problemer hun hadde opplevd. Hvem kunne vell se at dette skulle være en person som var meldt til barnevernet flere ganger i året de siste fem årene. Hun var i mine øyne en omsorgsfull mor som tar morsrollen alvorlig, og bryr seg om andre mennesker. Jeg hadde til og med hørt på ”bygda” at hun var en god mor, og at hun er flink med barn. Disse tingene hører jeg aldri mer..
Det er for mange en kjent sak at en tidligere kjæreste/samboer i enkelte tilfeller kan være så bitter at han eller hun gjør nesten hva som helst for å skade den andre parten. Det er dette som er problemet i denne saken. Jeg er klar over at det er vanskelig for de som ikke selv har opplevd å bli falskelig anklaget å sette seg inn i en slik situasjon, men jeg skal forsøke å forklare.
Min kone er en person med mye kjærlighet, hun har i aller høyeste grad empati for andre mennesker og hun har jobbet i kommunen som omsorgsarbeider. Det paradoksale er at barneverntjenesten i samme kommune nå har fått så mange uriktige bekymringsmeldinger fra en tidligere samboer, at de tilsynelatende har begynt å tro at det må ligge noe bak disse meldingene. Det er vell derfor de åpnet sak også denne gangen, eller er det noe annet som ligger bak.? Dette fikk jeg svar på under det første møtet med barnevernet, men det kommer jeg tilbake til.
På tross av at barnevernet ved en rekke anledninger har sagt at de skjønner hva som ligger bak meldingene, så har de gang på gang åpnet sak når en tydelig bitter samboer kontakter dem med sine påståtte bekymringer. Dette sier jeg fordi meldingene beviselig har vært feil. Ved et tilfelle mente hennes tidligere samboer at deres felles datter ikke hadde vært på skolen, og at dette var en reel grunn til bekymring. Og det er det jo selvfølgelig, hvis det hadde vært sant..
Barnevernet sjekket med skolen, som sa at fraværet ikke på noen måte var høyere enn det som er normalt.. Det har også ved en rekke anledninger kommet meldinger til barnevernet om andre ”filleting” som ikke har noe som helst med omsorgssvikt å gjøre. Det som er helt klart, er at hvis meldingene hadde hatt rot i virkeligheten, så hadde hun mistet barna lenge før jeg traff henne..