Min kone hadde naturlig nok ikke lyst å høre mer skittkasting om seg selv, etter mange år med gjentatte bekymringsmeldinger fra sin tidligere samboer. Så jeg tilbydde meg å dra alene, da hun sa at hun ikke hadde noe særlig lyst til å dra på dette møtet.

 

At hun ikke orket. Det kunne de tydeligvis ikke forstå. Skulle nesten tro de mente at jeg hadde nektet henne å gå på møtet. De presterte å si at hun har vært i flere samtaler, som vist nok ifølge dem skulle vært gode samtaler. Det de ikke skjønner er at hun selvfølgelig måtte møte når hun var alenemor. Hva skjer om man ikke møter, jo det får selvfølgelig fatale konsekvenser for den som er meldt. Og i en så alvorlig sak som dette ville de nok helt sikkert hentet ungene hvis vi ikke dukket opp som avtalt. Men hvem som møter har vel ikke de noe med. Jeg etterlyser empati for andre menneskers følelser, og forlanger at barnevernet lærer seg å forstå andre menneskers handlinger som følge av følelser.

Det er egentlig litt rart at de ikke skjønner at de gode samtalene de snakker om bare er god i deres øyne. Tror de virkelig at det er noen som ønsker å sitte å forklare seg hos barnevernet.

Når det gjelder å forsvare familien min, så vil jeg alltid engasjere meg sterkt hvis det dukker opp potensielle skadelige dumper i veien. Jeg driter i om barnevernet liker meg, så lenge jeg får sagt det jeg mener om saken. Jeg åpner ikke mitt hjem for barnevernet fordi jeg vil, men fordi jeg må. Jeg møter ikke på alle møtene fordi jeg vil, men fordi jeg må. Og jeg sitter ikke å blottlegger hvordan jeg ser på meg selv som menneske fordi jeg vil. Det er for å bli kvitt barnevernet!!  Jeg ønsker dem nemlig ikke på min dør… Hvem gjør vel det?

 


Referat fra møtet legges inn her når vi har fått hentet det på barnevernskontoret… (regner ikke med at de sender det til oss.)

 


Etter møtet avtalte vi at vi skulle ta et nytt møte hemme hos oss innen kort tid. Her regner jeg med at de ønsker å spørre min kone om de samme spørsmålene som jeg svarte på. Men nå når vi vet at beskyldningen er at vi angivelig skal være alkoholikere, så får de desverre ikke flere svar. Vi er nemlig avholdsfolk, så det er ikke mulig å finne noen alkoholikere i vårt hjem..Det vil derfor heller ikke nytte å spørre oss om hvor mange pils vi kan finne på å drikke når vi skal kose oss. osv. Vi kommer ikke til å svare på noe som helst, for ingen kan gjøre noe med fortiden, eller den pilsen du drakk i fjor. Selv ikke barnevernet. Dette har jeg, som den storkjefta nordlendingen jeg er sagt rett ut til barnevernet, så jeg regner med at de vil forsøke å finne noe på oss, og at saken vil bli trenert for å vise oss at barnevernet gjør som de vil.

 

Etter flere dagers venting tok jeg nok en gang kontakt med barnevernet, for å etterlyse tidspunkt for neste møte. Og jeg fikk rett. Neste møte er satt til 22. november, og de sier samtidig at de har lite resurser, så det vil nok ta en god stund før de starter arbeidet med å bevise at vi er alkoholikere.

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende