Jeg tror det er mange som ikke har forstått at barnevernet i Norge ikke bare jobber med saker som dreier seg om misshandling og overgrep.
- I barnevernsloven står det at man skal gripe inn dersom barn lever i en slik omsorgssituasjon at dette kan komme til å skade dem i fremtiden. Både fysisk og psykisk. Det er dette som er farlig. – For denne formuleringen gir ingen føringer om hva som er ”farlig”, det åpnes med andre ord for utvidet skjønn. Dette betyr at hvis en person melder deg til barnevernet og sier at ditt barn virker tilbaketrukket og sjenert, så skal det bare et hjemmebesøk til før barnevernet bestemmer seg for at det er slik som fortalt. Dette har vi opplevd på kroppen, og det er umulig å tilbakevise på noen måte.
Man befinner seg i et "juridisk vakum". Vi blir ikke bare forbannet på våre vegne, men også på barnets vegne. Det er dypt urettferdig! Selv om vi har vitner på at barnet er både aktiv og "smilende" ,og forklarer barnevernet at det er normalt at barn kan være sjenert når det kommer fremmede på besøk, så vil de ikke høre på dette. Barnevernet forsøker derfor å presse oss til å ”ta imot” en barnehageplass som følge av den anonyme meldingen. Hvis vi ikke tar imot, vil de bringe saken inn for fylkesnemnda, og her vil de bruke egne meninger som ”bevis”.
Barnevernet skriver i sin rapport følgende, ”foreldrenes fokus på meldingen gjør at deres behov overskygger barnas”. De skriver også dette, ”barnet virker stille og passivt og mangler mimikk” I vår sak har de ikke misstanke om alvorlig omsorgssvikt som motiv for tvangstiltak. Saksbehandlerens egen subjektive mening om passivitet og mimikk velger jeg å ikke ta alvorlig. Det er faktisk flere som har kontaktet dem å sagt seg sterkt uenig i dette (også fagfolk), men han har bestem seg.. Jeg blir forbannet på slike holdninger. Han sier nesten rett ut at han tror datteren vår er tilbakestående. Datteren vår er to år, og vi ønsker ikke å ha henne i barnehage før hun er minst 3 år, dessuten blir det helt feil å ta imot dette ”rådet” på bakgrunn av falske påstander. Vi kan i hvert fall ikke gjøre dette, det blir nemlig helt feil grunnlag. Og det kan vi ikke leve med. Er det noen som er uenige i det, så tror jeg dere lyver for dere selv.
Tenk deg at noen meldte deg til politiet for å ha stjålet noe. Ville du innrømmet dette og sonet straffen hvis du var uskyldig. Jeg tror ikke det.. Du ville hatt tillit til systemet, helt til du oppdaget at de hadde et vitne som trodde at det var deg som hadde begått denne handlingen. Ikke fortell meg at justismord kan rettferdiggjøres fordi barnevernet griper inn for sjelden. Denne er for dum, men det brukes ofte som argument for å stoppe kjeften på de som kjemper imot.
Skal jeg ta straffen for alle de som ikke blir tatt? Det er ikke annet enn dårlige unnskyldninger fordi man ikke ønsker å endre systemet, dette kommer av den propagandaen som venstresiden i Norsk politikk pøser ut.. Og ikke noe annet.
– Løsningen for det norske barnevernet og myndighetene er enkel. Det er bare å legge kontrollfunksjonen og straffesakene som handler om alvorlig omsorgssvikt til politiet (med ekstra resurser selvfølgelig) og beholde hjelpefunksjonen i barnevernet, slik at barnevernet blir basert på frivillighet. Da forsvinner frykten for barnevernet av seg selv.
Når det gjelder oss, så er vi faktisk i stand til å selv søke barnehageplass når denne dagen kommer. Jeg trodde heller ikke barnevernet ”plaget” vanlige familier, før jeg selv fikk oppleve dette. Jeg har hatt barn i mange år, og aldri hatt problemer med barnevernet før dette skjedde. Jeg har til og med jobbet med barn og vanskeligstilt ungdom. Min kone har jobbet i omsorgsyrket og min mor er barnepleier. Jeg har også en tante som jobber i barnevernet (men hun har fått kreft og er for øvrig innhabil) – Så det mangler ikke på kunnskaper om barn her i gården. Det er egentlig helt sykt at barnevernet skal kunne tvinge foreldre til å sende barn i barnehagen, hvis man selv ikke ønsker dette. Det finnes dessverre en naivitet som for så vidt er naturlig, men pass dere for å komme på kant med noen. Systemet ligger til rette for de som vil missbruke det. Det har flere i barnevernet bekreftet overfor meg. Det er heller ikke uvanlig at bitre ex samboere missbruker barnevernet for å hevne seg. Og kommer barnevernet på besøk, må du sørge for at alt stemmer med ”boken”. Jeg kan garantere dere at det i så fall vil bli en stressende tilværelse, og at synet på barnevernet fort vil forandre seg.
– Jeg skiller altså mellom hjelpedelen i barnevernet og den kontrollfunksjonen de dessverre ikke klarer å ivareta på en fornuftig måte. Det er sikkert mange som trenger hjelp og får dette. Men det virker som om de ikke har respekt eller tiltro til vanlige menneskers rettferdighetssans. Jeg foreslår at barnevernet alltid skal starte sine "avhør" med følgende, ”alt du sier vil bli brukt mot deg” – Det finnes forskning på området som forteller mye om den måten de skriver rapporter på, så det er ikke bare min subjektive oppfatning.. – Jeg var også naiv. Jeg trodde barnevernet jobbet med å avdekke alvorlig omsorgssvikt, og at de hjelper rusmissbrukere og psykisk syke. Men nå har jeg sett at de ønsker å ”blande seg” i vanlige folks familieliv.
Når det gjelder påstanden om at vi skal være alkoholikere, så har barnevernet valgt å ikke ta disse påstandene med i undersøkelsessaken. - Men det er kanskje ikke så rart, da vi faktisk er totalt avholdende til alkohol. – Noe vi også har fortalt dem, og kan bevise.
I vår sak er barnevernet dømmende og meget subjektiv, og når de ikke finner noe, bruker de det som kan brukes for å tvinge oss til å tenke det samme som dem om når barn skal i barnehagen. – Det er en umulig problemstilling, og jeg skjønner godt at folk tenker at barnevernet umulig kan oppføre seg slik, og at det må være noe galt med "klientene" – Men jeg forstår ikke de som sier følgende; "kankskje datteren deres ville ha godt av å være i barnehage" – Mener noen virkelig at vi skal godta falske anklager, eller at barnevernet skal bestemme når datteren vår skal i barnehage? – Vi kommer aldri til å godta at barnevernet skal bestemme over våre barn på bakgrunn av en falsk melding fra noen som ønsker å "ta oss" .. Og jeg ville kjempet akkurat på samme måte mot barnevernet hvis jeg skulle oppleve lignende i fremtiden. – Skal jeg diskutere foreldre og barn, og mene noe om når barn skal i barnehage, så blir det ikke med barnevernet, og ikke på bakgrunn av en uriktig anonym melding til barnevernet..
PS! Det skal også være sagt at vi i utgangspunktet samtykket i undersøkelse som skulle avklare den alvorlige meldingen. Vi kunne gjort hva som helst, alkotester, blodprøver osv.
Derfor har jeg endret mitt syn på barnevernet.
pappa-fra-troms
Diskuter barnevernet på VG’s diskusjonsforum: http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=189&Group=Barn+og+Foreldre&ThreadID=993752&Thread=Barnevernet%20har%20for%20mange%20maktsyke%20saksbehandlere
Avdekker barnevernets skjulte språkmakt (www.forskning.no)
http://www.forskning.no/Artikler/2006/mars/1141981718.27
Ingen kommentarer In " Barnevernet har for mange maktsyke saksbehandlere "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
april 11th 2006 at 2:21 pm
Håper dere vinner i fylkesnemnda.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 19th 2006 at 9:36 pm
Kjære deg!
Jeg skjønner jo at du blir frustrert og føler deg mistenkeliggjort over å komme i kontakt med barnevernet. Dette skyldes for det første at alle foreldre nok ønsker og tror at de er de perfekte omsorgspersoner for sine barn (noe de aller fleste er). I tillegg skyldes det fordommene folk har mot barnevernet.
Jeg har lest alt du har skrevet her, og på meg hørtes det ut som om du allerede fra første kontakt begynte å tenke det værste. -omsorgsovertakelse, fylkesnemd osv..
Du må slappe litt av!
Når barnevernet mottar en bekymringsmelding er de pliktig til å undersøke denne. Og HIPP HURRA for det! Dette er nemlig den eneste måten at det kan oppdages familier som ikke fungerer og barn som lider. I deres tilfelle viser det seg jo at ting i denne bekynmringsmeldingen ikke stemmer.. Men dette er jo barnevernets jobb å finne ut. Og om de trenger litt tid på å undersøke den, så er jo ikke det så rart. Dere er vel ikke den eneste saken deres akkuratt nå, tror du? Hvorfor er du så optatt av å vite hvem som er melderen, og av å bevise din uskyld. Så lenge du har alt på det tørre bør du la barnevernsarbeiderne få gjøre jobben sin. De fleste saksbehandlere er dyktige folk som kun vil det beste for barna..
Det høres på meg ikke ut som om barnevernet har noen plan om å gå til sak mot dere… (Vet dere ikke at det skal litt mere til en en bekynringsmelding til for det??). Men i stedet kan det virke som om barnevernet i undersøkelsesfasen kanskje har oppdaget at ene dattera deres har behov som ikke blir dekket. De kommer tilogmed med et veldig bra forslag til å løse dette. Innesluttede barn har nemlig svært ofte utbytte av mer samhandling med andre barn, og tettere oppfølging av voksne- nettopp noe en barnahage kan gi.
Hvorfor er du så negative til dette hjelpetiltaket? Det skjønner jeg ikke…. Dette er noe dattera deres vil ha utbytte av… Blir det å ikke ha noe med barnevernet å gjøre, og det og “vinne” over byråkratiet viktigere enn barnet deres sitt beste. Skal du motsette deg alt de kommer med, bare fordi det er barnevernet?? Så lenge du er så negativ til alt fra begynnelsen, så er det vel vanskelig for de å få til et bra samarbeid med deg og din familie?
Det er nettopp slike som deg, som gjør det viktige og nødvendige arbeidet til barnevernsarbeiderne vanskelig..
Jeg sier absolutt ikke at en skal la seg tråkke på av fagfolk. Alle foreldre skal få uttale seg i slike saker, og bli hørt! Det er bra dere engasjerer dere, men forsøk å ha litt tiltro til den kompetansen dere møter.. Og husk at det er barnevern, og ikke foreldrevern!!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 26th 2006 at 1:54 pm
Jeg forstår at man er naiv når man ikke har den erfaringen vi har.
- Men som jeg tidligere har skrevet, så har vi en gutt på fire som går i barnehage. Vi har også hatt de andre barna i barnehagen. Jeg lurer derfor på hva enkelte ikke forstår? – Jeg tolker Kari slik, at hun mener man bør ta imot hjelpetiltak fra barnevernet hvis barnevernet mener at små barn bør gå i barnehage, og dette helt uavhengig av hva som førte til kontakten med etaten… – Ville du selv godtatt falske anklager for å bevise at du er opptatt av dine barns beste..? Tenk over dette.. – Tror ikke du vet hva du snakker om, beklager!
Vi har foresten positive erfaringer i forbindelse med et av barna som har hatt hørselsproblemer. Han har dårlig utviklet språk. I denne sammenheng har vi et meget bra samarbeid med PPT, og barnevernet dekker faktisk barnehageplassen, etter søknad fra oss.
- Men det er en langt annen sak. Det er faktisk samvittigheten vår som gjør at vi ikke vil godta dette. Og vi tenker selvfølgelig på barnas beste, men vi kan allikevel ikke uten videre godta kontroll, overvåking og tvang fra barnevernet. Har du egentlig lest alt, hvis du har det?, er du i hvert fall veldig naiv.
Det er forresten ikke alltid man kan si, ”ingen røyk uten ild” – I vår sak er det helt forskjellige ting som har ført til undersøkelsessak, og hvis du har lest alt?, så ser du at alle tidligere saker er avsluttet uten å finne noe å klage på.
- Forstår du ikke at tidligere samboere kan missbruke systemet, og forstår du ikke at svært mange mennesker ikke ville godtatt tvang som følge av en falsk melding og rykter som til slutt blir ”sannheten” … ? –Barnas beste, men også rettferdighet er viktig for meg.
- Når barnevernet finner ut at det ikke er hold i den meldingen som kommer inn, skal de selvfølgelig henlegge den. Men det har de altså ikke gjort i vår sak. Og jeg sier ikke at alle saksbehandlere er slik. – Har selv en tante som jobber i barnevernet, og hun er helt enig i at man burde kunne forvente at saken legges bort når de faktiske forhold er avklart. Tror heller ikke hun har jobbet slik, faktisk sier hun at hun aldri har blandet seg i saker der det er innlysende at tidligere samboere er ute etter foreldreretten.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 26th 2006 at 2:06 pm
Kontrollfunksjon – Hjelpefunksjon
Det er to forskjellige ting vi snakker om, jeg skulle kanskje laget en blogg med info om det som er bra i barnevernet også,men så er det ikke de erfaringene som danner utgangspunktet for mine NEGATIVE erfaringer i denne saken..
Det er uheldig å blande tvang med frivillighet, eller hva?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 26th 2006 at 4:27 pm
Barnevernet kan foresten ikke kreve samarbeid med oss hvis det ikke er nødvendig for å sikre barnas liv eller fysiske og psykiske helse.
- Derfor står det i loven at de skal sjekke de faktiske forhold i meldingen. Dette kan de gjøre i samarbeid med foreldrene.
- Men når de ikke gidder å sjekke de faktiske forhold, da er det vanskelig å samarbeide om noe som helst.. Tror ikke det bare er min skyld… Jeg sier selvfølgelig det jeg mener av erfaring, og vet veldig godt at barnevernet må ha grunnlag for å tvinge noen til noe som helst, (har lest allelovene, mange ganger) men det hjelper lite når de presser oss på barnas beste.. De skriver at vi bare tenker på oss selv og glemmer at vi har rettigheter. De glemmer også at denne personen som har “meldt” oss selv kan ha “problemer”. De kjenner ikke sine egne saksbehandlingsregler og nekter å forholde seg til loven. Det er derfor etter min mening min fulle rett å bli frustrert og forbannet på den holdningen de viser i denne saken..
- Men bare så det er sagt, så er jeg ikke agresiv eller voldelig.. Jeg sier bare min mening, og det tåler ikke saksbehandleren. Han mener kanskje at samarbeid betyr at vi gjør som han sier. Slik fungerer ikke samarbeid, DET VET ALLE!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende