Når det har gått så langt tid som i vårt tilfelle, og barnevernet trenerer saken uten noe form for reaksjon, så kan man vel regne med at de ikke ser så alvorlig på saken som det skulle tyde på i meldingen de har å gå ut fra. For hvis de hadde trodd at vi var alkoholikere og at barna hadde det vondt hjemme, så hadde de nok allerede fattet vedtak om plassering i akutthjem.
"Mitt råd til andre i samme situasjon er å følge Alvheims råd."
( du finner rådene i det forrige innlegget )
Her skal jeg ta med hva barnevernet kan komme frem til:
- Saken avsluttes uten at det iverksettes tiltak
- Saken ender med at det iverksettes frivillige hjelpetiltak
- Saken ender med at barneverntjenesten fatter vedtak om å fremme en sak for fylkesnemnda.
I undersøkelsesfasen, før barnevernet fatter vedtak om å fremme en sak for fylkesnemnda vil man normalt måtte betale utgiftene til advokat selv. Hvis man da ikke faller inn under reglene om fri rettshjelp. (søk i så fall om dekning fra fylkesmannen)
Det er viktig å være klar over at hvis man ikke tar imot noen form for tiltak, så er det opp til barnevernet å fremme sak i fylkesnemnda for å eventuelt tvinge dette frem. Og da er saken en langt annen. Da vil man ha krav på fri rettshjelp uten behovsprøving; det offentlige vil dekke utgiftene til advokat.
Saker for fylkesnemndene vil normalt dreie seg om:
Behandling av klagesaker (akuttvedtak):
Barnevernet kan fatte akuttvedtak om plassering av barn og ungdom mot foreldrenes og barnas vilje, vedtaket må imidlertid ha en midlertidig godkjennelse fra fylkesnemdna. Man har anledning til å kreve særskilt klagebehandling over akuttvedtak.
Forslag om å overta omsorgen for barn:
Det skal være tungtveiende grunner til at man skal kunne fravike det biologiske prinsipp; at barn skal vokse opp hos sine foreldre. Barnevernet må nøye vurdere om familien eller barnet kan hjelpes på annen måte; altså med frivillige hjelpetiltak uten at omsorgen overtas.
Forslag om å regulere samvær mellom biologiske foreldre og barn etter en omsorgsovertagelse:
Når det er fattet vedtak om å overta omsorgen for et barn skal fylkesnemnda fastsette samvær mellom de biologiske foreldre og barnet. I særlige forhold kan også andre ha krav på et fastsatt samvær, eksempelvis besteforeldrene.
4 kommentarer In " Hva barnevernet kan komme frem til.. "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 13th 2005 at 2:37 pm
Bor dere i en “liten” kommune?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 13th 2005 at 2:56 pm
Ja, vi bor i en liten kommune i Indre Troms. Da kan dere tenke dere selv hva dette fører til.
Når den tidligere samboeren ”herjet” valgte vi å bli her for barnas skyld. Jeg har også en sønn som bor i nabokommunen. Vår plan var å bli her til barna blir så stor at de kan velge selv, og eventuelt ikke har noe problem med å reise alene. Når vi regner mine, dine og våre barn har vi fem barn til sammen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 13th 2005 at 4:04 pm
Det er desverre slik at i mindre kommuner opptrer barnevernet på en annen og mere panikkartet måte enn i storbyer f.eks. Det virker som om alt henger på prestisje etc.
Får kommunenes barnevern kroner og ører fr astaten etter hvor mange saker di har til en hver tid?
En tanke slo meg om det er her problemet ofte ligger. At jo flere “saker” et barnevern produserer, jo mere overføringer fra staten…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 25th 2006 at 1:16 pm
Jeg skjønner at vi har vært heldige, for vi har ikke annet enn positive ting å si om barnevernet. Vi bor også i en liten kommune på landet, og her har alle vært helt fantastiske. Min mann og jeg søkte selv hjelp da vårt barn med adhd var 4 år, og fikk gratis barnehageplass på dagen(helt sant) til både han og broren.
PP tjenesten har satt diagnose, og medisin har han nå brukt i fire år (han er 10 år nå). Jeg skammer meg overhode ikke for at jeg satt hos barnevernet og gråt den dagen for seks år siden, og sa at “nå klarer jeg bare ikke mer.”
Ikke røyker eller drikker vi, og ikke har vi noen ekser å forholde oss til, siden vi har vært gift i 18 år.
Men jeg kan skjønne at et rotete kjærlighetsliv kombinert med røyk og alkohol kan få noen til å melde andre til barnevernet. Jeg sier ikke at det gjelder dere, men det virker litt merkelig at to mennesker helt uavhengig av hverandre (søster og eks) kan ha meldt dere uten at det ligger noe i det.
Og, dere trenger da ikke være bekymret hvos dere vet at det ikke er sant. Barnevernet må jo bare forholde seg til den informasjonen de får. Deretter undersøker de, også blir det henlagt derosm alt virker greit.
Men, lynet kan slå ned to ganger på samme sted.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende