Bekymringsmelding til barnevernet, levert anonymt ved personlig oppmøte av tilsynelatende bekymret person..
- I meldingen heter det at min kone og jeg er Alkoholikere, og trenger avrusing. Det skal også være sagt at at ungene skulle vært hentet for lenge siden.
At vi er alkoholikere og trenger avrusing er det mest alvorlige i denne meldingen. Vi blir rett og slett beskyldt for vanskjøtsel av våre barn.. Vi er klar over at barnevernet må ta slike meldinger på alvor, og at personen som meldte oss tilsynelatende hadde en oppriktig bekymring. Men her er det faktisk snakk om vanskjøtsel av våre barn. Og dette må også vi ta svært alvorlig. Aller helst skulle vi sett personen som meldte oss på uriktig grunnlag straffet for falske anklager, men dette er selvfølgelig vanskelig, siden personen kan skjule seg bak at han/hun var bekymret. At jeg og min kone ikke er alkoholikere er det bare vi som vet helt sikkert. Vi er fullstendig klar over at også en alkoholiker ville benektet slike påstander. Kan dere da se det ”håpløse” i denne situasjonen, og hvilken tragedie det er for oss som voksne omsorgsfulle mennesker når vi vet at innholdet i meldingen er langt fra sannheten. Det finnes ingen argumenter vi kan bruke i denne saken. Det er ikke graden av beskyldningene som betyr noe.. Det er det faktum at man blir beskyldt for overgrep mot sine egne barn.

Ingen kommentarer In " Den anonyme bekymringsmeldingen "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
november 11th 2005 at 11:03 am
Uff… Dette var sårt å lese.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2005 at 11:11 am
Dette var da særdeles tragisk. Men hvis dere har deres på “det tørre” så vil det gjenspeile seg i barna. Lærere og barnehagepersonell, kan jo vise til at barna er trygge og har det bra, og at det ikke foreligger skellig grunn til å tro noen annet. Bruk de rundt dere som kan snakke for at Barnas adferd ikke tyder på at noe er galt i hjemmet. Det vises tydeligere enn de fleste tror. Og terskelen skal være særdeles høy for at noen inngrep blir gjort. Men at det er vondt og vanskelig, og gjør de voksne utrygge på hva som tenkes og tros inne på slike innstitusjoner er forståelig. Håper dere har en saksbehandler m fornuft i hvertfall. Lykke til!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
november 11th 2005 at 12:29 pm
Desverre så vil en nok få sår for livet som aldri vil gro….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 25th 2006 at 10:31 pm
Har du noensinne hørt om Catch 22? Slå det opp i Wikipedia. Dette er ikke et ukjent fenomen i det offentlige byråkratiet…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2006 at 9:19 pm
kan det ha noe med dette å gjøre;
Om man er sinnsyk, slipper man å delta i flere kamphandlinger, sier Paragraf 22. Men for å bli fritatt for kamphandlinger må man spørre sin overordnede. Og om man ikke vil delta i kamphandlinger er det et klart bevis for at man ikke er sinnsyk.
Yossarian er stasjonert på en amerikansk base i middelhavet under andre verdenskrig. Rundt ham blir folk sinnsyke og faller som fluer. Men Yossarian har bestemt seg for å leve evig eller dø i forsøket, og skriver seg inn på sykehuset for å tilbringe resten av krigen der.
Jeg er sikker på at ingen bok har fanget galskapen ved militærmakt og krigføring så godt som Catch 22 gjør det. Boken er på samme tid hysterisk morsom (som historien om den stakkarslige majoren Major Major Major), frustrerende og dypt urovekkende, med et snirklete språk og dobbelt snirklende historie.
«De forsøker å drepe meg!» jamrer Yossarian et sted i boken, mens vennen Clevinger forsøker å overbevise ham om at han er paranoid. «De er ikke bare ute etter deg, de vil drepe alle», skyter han tilbake. Yossarian er likevel ikke overbevist: «Gjør dét saken noe bedre?».
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 27th 2006 at 9:39 pm
Uff. Dette var leit. For hele familien. Det må være vondt. Men så lenge dere gjør så godt dere kan og vet med dere selv at beskyldningene er feilaktige vil det jo ikke være noe å finne. Men sårene vil vel dessverre vare en stund….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2006 at 12:38 am
Catch-22 situasjon. – De ansatte i barnevernet våger ikke å gi fra seg kontrollfunksjonen fordi de kanskje vil miste jobben, og følgelig muligheten for å gjøre noe for å redusere overgrep og skadelige omsorg..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
mai 28th 2006 at 1:03 am
Det fantes bare en paragraf, og det var paragraf 22, som sa at bekymring for ens egen sikkerhet overfor virkelige og og overhengende farer var et produkt av en fornuftig tankeprosess. Orr var sinnssyk og kunne bli fritatt. Alt han hadde å gjøre var å be om det, men så snart han gjorde det, var han ikke lenger sinnssyk og måtte fortsette å fly. Orr måtte være sinnssyk for å fortsette å fly og frisk hvis han ikke gjorde det, men hvis han var frisk, måtte han fly. Hvis han fløy, var han sinnssyk og behøvde ikke å gjøre det, men hvis han ikke ville, var han frisk og måtte. Yossarian var dypt grepet av paragraf 22s innlysende klarhet og plystret imponert.
«Det er sannelig litt av en paragraf, denne paragraf 22,» bemerket han.
«Det er den beste paragraf som finnes,» samtykket doktor Daneeka.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 5th 2006 at 1:57 am
Det er alltid minst to parter i en konflikt. Hvorfor skal jeg (eller noen) ta stilling før en kjenner argumentene til motparten? Du skriver jo at barnevernet ikke tror på påstanden om alkoholmissbruk. Hva står da igjen av saken? Hvorfor utøver du slik støy når saken ikke har noen substans? Det er vel kanskje mest nærliggende å anta at du forteller den del av historien som passer deg best. Å påstå at barnevernet jobber med en ikke-sak tror jeg bare ikke på. Det finnes nok av barn som ikke har tilfredstillende livssituasjon pga. foreldre som er uskikket. Så hvorfor krangle med deg – hvis du er så omsorgsfull som du hevder. Beklager, men her lukter det sure gymsokker.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
august 5th 2006 at 5:43 pm
#9
Det er akkurat denne type innstilling som er problemet i barnevernsaker. “alle” tror at det må være noe siden barnevernet har tatt kontakt med familien. Tror du virkelig at barneverrnet alltid har rett?
Jeg forstår foresten ikke hvorfor du gidder å lese denne type blogger, det er ingen som forventer eller forlanger at du skal gjøre det.. Og hvorfor skal jeg legge ut informajon, hvis det ikke er noe i det jeg sier. Jeg tjener overhode ikke noe på dette.
Hva jeg skriver om er fullstendig opp til meg, hvem som tror på meg, og hvem som leser det jeg skriver, er mindre viktig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 26th 2006 at 3:18 pm
Huff #9, denne fører da ikke noe godt med seg!
Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding, går den til en undersøkelsesfase for å innhente ytterligere informasjon. Dette kan være fra barnehage, skole mfl. En bekymringsmelding er ikke i seg selv nok til å opprette en sak. Den kan bli henlagt eller gå videre. Mitt råd er å forsøke og gå inn i et samarbeid med barnevernet her. Det er nok ikke lett med så mange følelser i sving. Men bombesikkert-det er det mest hensiktsmessige dere kan gjøre her, også for dere selv. Forsøk å gå i dialog, ikke til kamp. Lykke til!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
oktober 26th 2006 at 3:21 pm
Hm, så plutselig datoen du skrev innlegget. Det er jo lenge siden. Hvor står saken nå?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
april 15th 2007 at 6:49 pm
dere har krav på å vite kem som står bak den anonyme medingen, via fylkesmann. fylkesmann er riktig klageinnstans på barnevernsvettak. eivind pedersen tlf: 77642054, der jobber også jurister som hjelper dere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende