Saken startet 4.nov 2005, som følge av en ”anonym” melding som vi vet kom fra en femten år gammel jente.
Oppsummering:
Barneverntjenesten startet undersøkelse med bakgrunn i en ”anonym” melding, men uttalte allerede etter første hjemmebesøk følgende: ”Det er ikke meldingen som bekymrer oss nå”
De hadde på dette tidspunktet ”bestemt seg” for å pålegge oss å sende datteren vår (18 mnd) i barnehage som et resultat av denne saken.
Barneverntjenesten fremmer, etter åtte måneders ”undersøkelse” (uten å bry seg med tidsfrister) sak for Fylkesnemnda, hvor de hevder følgende:
”Det har ikke vært mulig å holde fokus på meldingen”
Har barneverntjenesten glemt det de tidligere har skrevet følgende:
”Foreldrenes fokus på meldingen gjør at foreldrenes behov overskygger barnas”
Vi gjorde barneverntjenesten oppmerksom på at vi kom til å samarbeide, men poengterte at vi er uenig i innholdet i meldingen. – Men vi har klaget på enkeltvedtak vedrørende den anonyme kilden og det vi mener er saksbehandlingsfeil.
Dette blir av barnevernet definert som påfallende adferd, og barnevernet mener at vi flytter fokus i saken.
Barneverntjenesten har ikke svart på spørsmål eller gitt begrunnelse for de beslutninger som er tatt underveis.
· Barneverntjenesten definerer vårt krav om innsyn som påfallende adferd overfor hjelpeapparatet.
· Barneverntjenesten nektet å vurdere vårt behov for innsyn i melders identitet.
· Barneverntjenesten ga mangelfullt tilsvar til Fylkesmannen, da fylkesmannen skulle innhente deres uttalelse i forbindelse med vår klage på forvaltningsvedtak.
· Barneverntjenesten har ikke gitt tilbakemelding i forbindelse med de vurderinger som er gjort i saken.
Barneverntjenesten hevder at vi tilslører informasjon og flytter fokus. – Men vi har godtatt flere hjemmebesøk og all innhenting av informasjon, så dette faller på sin egen urimelighet.
Barneverntjenesten fremmer nå krav om tilsyn og barnehageplass, og hevder dette er nødvendig for å sikre barna god nok omsorg.
Det har ikke tidligere vært snakk om tilsyn. Dette tolker vi som at barneverntjenesten vil straffe oss, fordi vi har klaget til Fylkesmannen, og fordi vi ikke har godtatt deres konklusjon om barnehageplass.
Fylkesmannen i Troms har i 2005-2006 gjennomført systemrevisjon med barneverntjenesten i kommunene.
Tilsynsrapporten avdekker avvik som i mange saker vil skape konflikt mellom barneverntjenesten og partene, kanskje spesielt i undersøkelsesfasen og i saker hvor barneverntjenesten forsøker å pålegge foreldrene tiltak som de ikke ønsker.
Barneverntjenesten får i rapporten kritikk for at de ikke gir korrekt informasjon om innsynsrett og partsrettigheter til partene i barnevernsaker.
· Barneverntjenesten overholder ikke tidsfrister
· Barneverntjenesten gir feilaktig informasjon om rettigheter til partene.
Norges Offentlige Utredninger 2000,12
Feilvurderinger gjennom enten å bagatellisere eller å overdrive problemer, virker nærmest uunngåelige. Like klart er det at de ikke skal forekomme.
Dilemmaet knyttet til slike feilvurderinger er generelt sett større i utredningsfasen enn under gjennomføring av hjelpetiltak.
Rapporten avdekker at barneverntjenesten ikke opplyser partene om den vurdering som ligger til grunn for vedtak. I rapporten fremgår det også at barneverntjenesten mener det er tilstrekkelig med informasjon om hvilken lovhjemmel som ligger til grunn.
I vår sak har vi mer enn en gang, etterlyst begrunnelse og lovhjemmel for vurderinger og vedtak.
Når barneverntjenesten ikke begrunner vedtak, er det umulig for partene å vurdere barneverntjenestens vedtak.
Barnekonvensjonen artikkel 9 både slår fast retten til familieliv og gjør innskrenkninger i samme rettighet. Retten til familieliv følger også av andre menneskerettighets -konvensjoner, for eksempel den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 8:
- Enhver har rett til respekt for sitt privat- og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.
- Offentlig myndighet skal ikke gjøre noe inngrep i utøvelsen av denne rett med mindre dette inngrep er i samsvar med loven og i et demokratisk samfunn er en nødvendig forholdsregel for den nasjonale eller offentlige sikkerhet, for landets økonomiske velstand, for å forebygge uorden eller forbrytelser, beskytte helse eller moral, eller beskytte andres rett og friheter.
Barnehage som hjelpetiltak
Målsettingene med bruk av barnehage som hjelpetiltak er ofte flere. For barna vil det gjerne dreie seg om å få oppleve alternative og bedre forhold til voksne enn det de opplever hjemme, et mer stimulerende miljø og å styrke deres sosiale kompetanse m.m.
Norges Offentlige Utredninger 2000: 12, etterlyser en mer dyptgripende vurdering av spørsmålet om hvor skillelinjene bør trekkes mellom økonomisk sosialhjelp til barnefamilier og økonomisk støtte som barneverntiltak.
Norges Offentlige Utredninger 2000,12 barnevernet i Norge
Tilsyn i hjemmet skiller seg fra de andre hjelpetiltakene ved at blandingen av hjelp og kontroll blir særlig framtredende. I de tilfellene hvor tilsyn pålegges, må saken behandles i fylkesnemnda, og det kan bare gjøres når vilkårene i barnevernloven § 4-12 første ledd (dvs. for eventuell omsorgsovertakelse) er tilstede. Tiltaket brukes i forhold til et vidt aldersregister fra 3 til 17, og varierer mye mht. innhold og grad av kontroll. Hjelpefunksjonene i tilsynsarbeidet kan minne en del om støttekontaktvirksomhet. Måten kontrollfunksjonene utføres på er blitt kritisert i faglitteraturen, uten samtidig å kunne dokumentere hvor generelle manglene ved tilsynsarbeidet eventuelt er. Det ligger imidlertid åpenbart et problem i å føre tilsyn med noen (foreldre) som ikke har bedt om det, og som skal være likeverdige samarbeidspartnere. Kritikken dreier seg også om manglende formalisering (skriftlige tilsynsvedtak), bruk av kontrakter, tydelighet og klar informasjon om tilsynsvedtak til involverte familier. Mange tilsynsførere har en yrkesmessig bakgrunn fra arbeid med barn og unge, selv om de ofte engasjeres av barnevernet som «privatpersoner». Fra forfatterne understrekes det at tilsynsarbeid er en krevende virksomhet som forutsetter at det finnes gode veiledningstiltak for tilsynsførerne (Bunkholdt/Sandbæk, 1999: 173-177).
Barneverntjenesten hevder at en vaksine som ble satt noe senere enn anbefalt, beviser at vi ikke skal ha fulgt opp barna. – Vi tolker derimot loven slik at bruk av helsestasjon ikke er nødvendig for å sikre våre barns liv eller helse. All vaksinasjon i Norge er frivillig.
Alle våre barn har på tross av den frivillighet som eksisterer i forhold til vaksinasjon og helsestasjon, blitt fulgt opp med alle vaksiner som er anbefalt.
Det har også vært et utstrakt samarbeid med helsestasjon i forbindelse med at sønnen vår (4) har hørsel/språkproblemer.
Foreldre bør få så god informasjon at de forstår at det samlet sett er en stor helsegevinst i å la sine barn vaksinere. Vaksinasjon er ikke lenger lovpålagt.
Helsesøster / Barnevern
Om helsesøster vil ta en sak opp med barnevernet, skal hun FØRST ta forholdet opp med familien, gi dem en tidsfrist for å kunne rette opp sine feil/forbedre situasjonen. Videre skal hun følge opp dette, og først når hun eventuelt ser at familien IKKE klarer å forbedre seg, kan hun gi beskjed til familien om at hun er nødt til å melde videre til barnevern for å gi dem den hjelp de trenger. Unntak er eks. overgrep, fysisk vold o.l. Det finnes riktig nok en mulighet for å drøfte saker med barneverntjenesten anonymt, men dette betyr også at barneverntjenesten ikke har anledning til å bruke denne informasjonen i forhold til den aktuelle familie.
Det fremkommer ikke av dokumentene at helsesøster skal ha tatt kontakt med barneverntjenesten. – Dette er opplysninger som kun kommer frem i det notat som er skrevet i forbindelse med vårt ønske om å bytte helsesøster. – Årsaken til at vi ønsket å bytte helsesøster er min kones tidligere samboers henvendelse til helsesøster, Hun hadde store problemer med sin tidligere samboer.
Hvis det er slik at helsesøster skal ha vært i kontakt med barnevernet i forbindelse med den tidligere samboerens henvendelse, så har dette tidligere vært ukjent for oss, og følgelig ikke grunnlaget for at familien ønsket å bytte helsesøster. Jeg engasjerte meg for å sikre familien optimale forhold i forbindelse med besøk på helsestasjonen.
Dette ville helsesøster ha en nærmere forklaring på, det ble derfor en diskusjon rundt dette. Helsesøster var ikke særlig fornøyd med situasjonen, noe som førte til at jeg ble nødt til å poengtere at vi ikke bare ønsket å bytte, men at dette var nødvendig.
Det er riktig at jeg på et tidspunkt i samtalen, utrykte at helsesøster var arrogant.
Dette beklager jeg på det sterkeste, men det er barna våre det dreier seg om, og når vi ønsker å bytte helsesøster for å bedre situasjonen i forholdt til helsestasjon, så burde det ikke være nødvendig med en nærmere forklaring på dette.
Barneverntjenesten spurte i denne sammenheng følgende spørsmål, ”hva hvis det ikke hadde vært mulig å bytte helsesøster?” – Dette spørsmålet har vi ikke tatt konkret stilling til, fordi vi har byttet helsesøster og fordi samarbeidet nå er bra. Allikevel kan vi nevne at det ville vært mulig å benytte legekontorets resurser i større grad.
Strengt tatt, har ikke barneverntjenesten noe med i hvilken grad vi har benyttet oss av helsestasjon. – Men i denne saken bruker de det de kaller ”manglende oppmøte” mot oss. Så vidt jeg vet, får man tilbud om time på helsestasjon. Hvorvidt man benytter seg av dette tilbud, er opp til enhver å bestemme.
Det hadde stilt seg langt annerledes, hvis vi hadde nektet barna våre nødvendig medisinsk behandling. – Hvis dette hadde vært tilfelle, kunne barneverntjenesten pålagt oss dette.
Dette er kommet frem i undersøkelsesfasen:
· Skole, ingen bekymring
· Barnehage, ingen bekymring
· PPT, ingen bekymring
· Lege/Sykehus, ingen bekymring
· Helsesøster, ingen bekymring
· Politi, ingen bekymring
Hjemmebesøk, ingen konklusjon i forhold til omsorgsevne
Referanseliste:
· Lov om barneverntjenester. (barnevernloven)
· Lov om barn og foreldre. (barneloven)
· Lov om behandling i forvaltningssaker. (forvaltningsloven)
· Lov om behandling av personopplysninger. (personopplysningsloven)
· Saksbehandlingsregler, barnevernsaker.
· Rundskriv Q24, taushetsplikt, Barne- og likestillingsdepartementet
· Yrkesetisk dokument (Fellesorganisasjonen)
· Norges offentlige utredninger, NOU 2000: 12, Barnevernet i Norge
· Tilsynsrapport, Fylkesmannen i Troms
· Årsrapport fra systemrevisjon, Fylkesmannen i Troms
· Det må satses mer på samarbeid med foreldre og barn, mener forskere. www.forskning.no
· Forsker avdekker barnevernets skjulte språkmakt, www.forskning.no
· Barnekonvensjonen artikkel 8 og 9
· Lov om plikt/rett til opplæring (Opplæringsloven)
· Lov om sosiale tjenester (sosialtjenesteloven)
Tips oss hvis dette innlegget er upassende